onsdag 18. mars 2009

Lovsangens funksjon i menigheten del 5

Vi har tidligere i denne lovsangsartikkelserien tatt for oss relevante problemstillinger som sangvalg, generasjonsmotsetninger, lederfunksjonen, praktisk tilrettelegging etc.

I dag vil vi fokusere på viktigheten av Den Hellige Ånds ledelse i lovsangen og i gudstjenesten i sin helhet. Nå er det slik at Gud har en oversikt som ingen mennesker har. Han kjenner alle menneskers hjerter og deres behov. Derfor, når vi kommer sammen som menighet, er jeg overbevist om at Gud har en strategisk plan for samlingen. Enten det er et stort offentlig møte eller det er en liten husgruppe. Bibelen sier at der to eller tre er samlet i Hans navn, der er Han midt i blant dem. Og når Jesus er midt iblant oss, da er det naturlig at Han leder samlingen. Nå er ikke Jesus fysisk til stede, men Hans Ånd er der når vi samles i Jesu navn. 

Den Hellige Ånds ledelse har for lite fokus i blant oss. Vi må ikke ta Guds plass, og prøve å lede lovsang eller et kristent møte ut ifra menneskelig fornuft. Da går vi glipp av det overnaturlige. Ord.3:5 sier: ”Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!” Herrens tanker er høyere enn våre, og hans veier er høyere. Det fantastiske er at vi kan vandre på de veiene! Vi kan oppleve Hans overnaturlige ledelse! Vi kan la oss lede av Guds Ånd! Da vil vi kunne oppleve Guds nærhet, Hans makt og Hans godhet. 

Jeg ber ofte en av de bønnene Salomo ba: ”Gi din tjener et lydhørt hjerte.” Vi trenger evnen til å ta imot signalene fra Den Hellige Ånd. Og utviklingen av denne evnen er en prosess som vi er i så lenge vi er på jorden. Vi ser stykkevis og operer stykkevis i det profetiske. Åndens ledelse er noe vi ikke alltid har hundre prosent. Våre møter og gudstjenester vil alltid være preget av personligheten til oss som er involvert. Det fine er at Gud spiller på lag med oss, kjenner vår personlighet, vårt kunnskapsnivå osv, – og Han benytter det Han kan når vi er villige og føyelige. Det viktige er at Han er sjefen, og leder både møte og lovsangen. 

Som lovsangsleder har jeg uttallige ganger fått oppleve Guds geniale måte å lede oss på. Samspillet mellom møteleder, predikant og lovsangsleder kan være forbløffende genialt. Og jeg har fått merke den Hellige Ånds regi på fenomenale måter. Ofte legger møtelederen en åndelig plattform som jeg som lovsangsleder kan bygge videre på. Når jeg ved Guds Ånd har fått bygge gudstjenesten både dypere og høyere, kan forkynneren bygge videre! På den måten kan menigheten se at ”Gud vokser” (og mennesker avtar) når Hans herlighet blir større iblant oss. Da er det helt avgjørende at alle som har ordet i møtet er inspirert av Den Hellige Ånd. Det er Den Hellige Ånd som gjør forskjellen! Salvelsen gjør forskjellen! Det er forskjell på en klubb eller forening og Guds dyrekjøpte menighet.

Når det gjelder Åndens ledelse i lovsangen og gudstjenesten, føler jeg jo alltid at jeg har mye mer å lære. Vi føler oss små i forhold til universets Skaper og den Ånd som svevet over vannene i evighetens morgen. Men det mest spennende jeg vet om er at denne Hellige Ånd er interessert i et tett samarbeide med meg som leder. 

”Bli fylt av Ånden så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger…” sier Efeserbrevet 5:18-19. Det er Åndens fylde og ledelse som er utgangspunktet for alt vi gjør i kristen virksomhet. Vi som kristne ledere må ha hovedfokus på Guds suverene ledelse. Vi er ledere, ja, men vi er blitt betrodd å lede under hans ledelse. Det aller viktigste for oss er at vi lar oss lede av Guds Ånd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar