Lovsangens funksjon i menigheten del 1

Lovsang er en sentral del i de aller fleste menigheter over hele verden. I Norge har det vært en stor del av menighetslivet i alle år. Formen har endret seg opp igjennom tidene, men innholdet er det samme. Vi har spurt Arvid Pettersen (38) – som har 20 års erfaring med aktivt arbeid på dette området – om utviklingen av lovsang i det siste århundret.

Han sier: jeg har studert mange norske salme- og sangbøker, og ser at innholdet i de eldre sanger er veldig likt innholdet i nyere sanger. Hovedforskjellene er språk – noe som alltid er i endring – og sangenes lengde, som er blitt kortere. 

Nå snakker du vel bare om tekst og ikke musikk?

Ja, nå snakker jeg bare om tekst. Det er bare teksten som avgjør om det er lovsang eller ikke. 

Arvid fortsetter med å si at lovsang er lik en sang til Gud om Gud. 

- Det vil alltid være den viktigste delen av menighetens sang, men absolutt ikke den eneste. Vi bør ha vitnesbyrdsanger, proklamasjonssanger, bønnesanger, inspirasjonssanger og i det hele tatt like stor bredde som vi finner i Salmenes bok i Bibelen. 

I denne artikkelen tar vi bare for oss den delen av musikkbruken som dreier seg om når vi synger direkte til Gud i tilbedelse og lovprisning. 

Ja, jeg elsker jo også å bruke musikk til forkynnelse, sier Arvid og fortsetter. - og andre ting, men jeg skal prøve å holde meg til å snakke om lovsang denne gangen.

Det er jo også sånn at de fleste sangtekster representerer en blanding av flere temaer. Særlig eldre sanger.

Som lovsangsleder i en pinsemenighet opplever jeg veldig mye godt. Det er herlig å kunne stå sammen med en menighet og opphøye Gud med sang og musikk. Det er absolutt noe av det flotteste som man kan få være med på. Man merker at man er midt i sentrum av det som er menighetens kall: å prise Herren. Samtidig vet alle som er engasjert i lovsang at det er mange utfordringer. 

Ja, det fins knapt noe herligere enn å prise Gud sammen med menigheten. Men musikk er faktisk det største konfliktområdet i menighetslivet i hele verden. Det høres kanskje voldsomt ut, men en stor undersøkelse konkluderer med akkurat det. Jeg tro det kommer av at musikk berører følelsene på en voldsom måte. Vi røres kraftig av musikk og det kan bringe frem sterke følelser i alle retninger på både godt og vondt. Mange ganger forveksler man musikalsk smak med åndelig teft. Vi blir glad i en eller flere musikalske retninger, og de holder vi gjerne fast på livet ut. Det blir dyrebart for oss og vi fester oss ved forkjærlighet til musikken vi lærte å elske tidligere i livet. 

Dette var interessant. Jeg kjenner meg igjen i mye av dette. Hvordan kan vi møte de utfordringene som oppstår på grunn av generasjonskløftene? Dette vil vi spørre Arvid om i neste del.