Lovsangens funksjon i menigheten del 3

I del 1 og 2 snakket vi med Arvid Pettersen om lovsangens viktige funksjon i menighetene verden over. Lovsang er et resultat av åndsfylte og takknemlige hjerter. Vi snakket om innholdet i sangtekstene. At det over tid bør ha like stor bredde som vi finner i salmenes bok i Bibelen, med hovedvekt på lovsangen (lovsang er altså definert som sanger til Gud om Gud, og ordet sier ingenting om sangens lengde eller alder). 
Arvid Pettersen og jeg var enige om at det er fantastisk stort å opphøye Gud sammen med menigheten, men at det også finnes en del utfordringer. Ikke minst konfliktene som gjerne skapes på grunn av generasjonskløftene. Jeg spurte Arvid om hvordan disse ufordringene kan møtes. Han pekte på at vi må finne fellesnevnerne, og at disse er mange og viktige. Jesus er den samme til evig tid. Og hans storhet, hellighet og miskunnhet har vært og vil alltid være grunnlaget for vår lovsang. Et viktig mål må absolutt være å få med alle generasjoner i lovsangen samtidig. Da må vi alle være åpne for å utvide vår horisont og vår musikksmak, og sanglederen må ha et bredt repertoar, og være ledet av Guds Ånd både i forberedelsen og under gudstjenesten. 

Vi vil også nå fortsette i denne delen å se på dette med generasjonsforskjellene og søke løsninger på noen av hovedutfordringene med dette. Vi spør Arvid Pettersen hvem som bør velge sanger i en gudstjeneste med mange generasjoner?

I 1.Kor 14:26 står det ”…Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme…” Det å velge sang er noe som skjer ut ifra Åndens inspirasjon. Enten det er sanglederen eller hvem som helst, så må det være Den Hellige Ånd som står bak. På samme måte som det ikke er tilfeldig hva som prekes, er det heller ikke uviktig hva som synges. Tilfeldighetene har ofte rådet på musikkens område i menigheten.

Men det er vel noen som har hovedansvaret med sangvalg?

Ja, det kan gjerne være flere, men helst en av gangen. Det er en uting at møteleder eller forkynner føler ansvar for deler av sangvalget i en gudstjeneste. Dette fører ofte til frustrasjon for de som skal gjennomføre det i praksis. Tilfeldighetene må ikke råde her, og heller ikke hensyn til enkeltpersoners preferanser eller smak. Det er helt fint hvis for eksempel forkynneren på Åndens inspirasjon forslår en sang, men det er ikke greit for musikerne å spille en sang de ikke har felles akkorder på. Det er en fordel om sånt skjer i planleggingsfasen av et møte. Sanglederen er gjerne den som er salvet til både å velge sanger og lede sangen. 

Så møteleder eller forkynner bør derfor spørre sang-/musikklederen litt pent?

Vi må ha respekt for de åndelige gavene og sanglederens ansvar og autoritet. Det er naturlig at sanglederen er utrustet til å ta avgjørelser innenfor sitt felt. Respekten for sanglederens åndelige hyrdetjeneste er ikke alltid slik den bør være i Norge. 

Alderen på den som velger sanger til et flergenerasjonsmøte er noe jeg har tanker om. Det er få ungdommer som har lært seg mange av de sangene som de voksne hengir seg til Gud med. Samtidig er det få eldre som kan mange nyere sanger. Det er derfor enklest for en mellom 20 år og 50 år å operere i bredden av lovsangstjenesten.