Lovsangens funksjon i menigheten del 4

Vi har i denne serien snakket om en del relevante sider når det gjelder lovsangens funksjon i gudstjenestene. Vi har snakket om generasjonsforskjeller, om sangvalg, om lederansvar, om innhold i sangtekster, litt om stilarter, med mer. Noen av konklusjonene vi har kommet fram til, er at det både er mulig og viktig å oppnå bredde og enhet i lovsangen i en flergenerasjonsforsamling. Det krever imidlertid mye arbeid, kunnskap, samarbeidsvilje og ikke minst Den Hellige Ånds ledelse. 

For å gå videre på dagsaktuelle sider ved lovsangens funksjon, velger jeg i dag å si litt om instrument- og utstyrbruk. Vi er helt avhengige av at dette funger uansett størrelse på menighet. Det hjelper lite å be for det musikalske og tekniske, hvis de ansvarlige ikke kan sitt fagområde. Det åndelige er en side av saken, mens akustikk, lydfrekvenser, instrument- og stemmebruk er en annen sak. Og her er det like viktig med forberedelse, flid og brennende iver, som på bønnens område.

Lokalet, lydutstyret og instrumentene må fungere sammen. Et typisk problem er at menighetslokaler har så harde gulv, tak og vegger at de egner seg dårlig til forsterket lyd. Resultatet blir høyt volum og lite direkte lyd. Dermed blir lyden utydelig og kvaliteten blir dårlig, til tross for bra utstyr og dyktige musikere og sangere. Mange menigheter kunne med fordel satt lyddempere på tak og vegger. 

For at musikken og lovsangen skal fungere, må alt dette tekniske være skikkelig. Her er kompetanse enda viktigere enn økonomi. Man må ikke nødvendigvis kjøpe det dyreste. Bra utstyr har blitt veldig billig. Det kan være hensiktsmessig å bytte ut noe lydutstyr med nyere teknologi. 

I alle ting gjelder det at de ansvarlige gjør sitt ytterste i tjenesten for Gud. Det gjelder også teknikere og musikere. Selv om mange av disse tjenestene ikke er lønnede, er det helt nødvendig at vi setter av nok tid for å gjøre det maksimalt. 

Da Maria i Bibelen salvet Jesus, brukte hun en veldig dyr salve. Og det står at hennes eksempel skal fortelles over hele verden. Jesus fortjener det mest kostbare vi har. Vi må alltid gi det beste i tilbedelsen av Gud. Vi snakker ikke nødvendigvis om dyre mikrofoner, men også kvalitetstid, god forberedelse og profesjonalitet. Vi er alle underveis i faglig utvikling, men la oss inspirere hverandre til å utvikle de talenter Gud har gitt oss. Det er vårt hellige ansvar. Jeg undergraver ikke betydningen av det åndelige; det er Åndens inspirasjon som er utgangspunktet for alt som presenteres i en gudstjeneste. Men måten vi presenterer det på kan sperre hele strømmen fra Gud. Både det tekniske, det musikalske og det kommunikasjonsmessige kan begrense det Gud vil si og gjøre. Det finnes noen få eksempler på at overnaturlige mirakler har kompensert for teknisk kunnskap, men dette er unntakene. Heldigvis gjør Guds overnaturlige kraft oss bedre enn det vi er i det naturlige. Men alle har et ansvar for å utvikle sin kunnskap på sitt virkefelt. 1.Krøn. 15:22 sier: ”Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen, for han var kyndig i det.” Det burde være unødvendig å si det, men kyndighet er Bibelsk! 

Til slutt i dag vil jeg oppmuntre til bruk av musikkinstrumenter i menigheten. I GT leser vi mye om bruk av instrumenter til Guds ære. Og jeg tror på en gjenopprettelse av disse dimensjonene innen Jesus kommer tilbake. Vi leser også om en enorm bredde og kvalitet på musikktjenesten. Alle med musikalske talenter har fått dem for at de skal være til pris og ære for Gud. Det virker som at det er en åndelig motstand på nettopp dette i mange miljøer. Jeg vil så sterkt jeg kan oppfordre menighetene til å fremelske musikalsk utvikling og ha strategiske mål – slik at vi kan se en gjenopprettelse av dette.