Lovsangens funksjon i menigheten del 7

I del 7 skal vi ta for oss de aller mest grunnleggende kvalitetene hos lovsangslederen og de som er aktive i sang og musikk i menighet. Tidligere har vi snakket om ulike sider når det gjelder lovsangens funksjon i gudstjenestene. Vi har snakket om generasjonsforskjeller, om sangvalg, om lederansvar, om innhold i sangtekster, litt om stilarter, med mer. Videre snakket vi om viktigheten av praktisk tilrettelegging, øvelser, musikalsk utvikling, ønsket om bruk av instrumenter, utstyr, med mer. Så tok vi for oss avhengigheten av Guds Ånds ledelse, lydhørhet og ydmykhet overfor Gud, hjertets holdning og lederens ansvar som forbilde. 

Lovsangen har en viktig funksjon i enhver menighet, uansett hvor omfattende musikklivet er og uansett nasjonalitet og kultur. Alle som har Jesus i hjertet har ”en sang” i hjertet. Alle som er en del av en menighet blir begeistret og takknemlige for den Gud er og det Han gjør – slik at lovsang i en eller annen form blir det mest naturlige for en kristen og for en gudstjeneste. 

Når så lovsangen har en viktig funksjon vil også de ansvarlige lovsangslederne ha en viktig funksjon. Noen menigheter har en musikkleder/korleder/sangleder, og denne personen er ofte i praksis lovsangsleder også. Som alle andre lederfunksjoner i menigheter er det helt nødvendig med guddommelig kall og utrustning. Samarbeidsevner, kommunikasjonsevner, musikalske evner og en rekke andre naturlige egenskaper er også veldig viktig. Men salvelsen, altså den åndelige utrustningen er avgjørende. Det er noe vakkert som skjer når naturlig begavelse flettes sammen med åndelige gaver. Da merker man at det er en overnaturlig dimensjon samtidig som at man kan få en musikalsk opplevelse. Det er som et flott maleri. Selve maleriet passer til rammen; innholdet og budskapet passer til innfatningen. 

Nødvendige egenskaper hos en leder begrenser seg ikke til bare gaver/utrustning. Det er faktisk ikke nok for en lovsangsleder å være både musikalsk og salvet. For livet han lever, det han gjør og sier utenfor scenen, er enda viktigere. Hjerteholdning. Karakter. Tjenestevillighet. Ydmykhet. – Alt dette som handler om det aller innerste, betyr mer enn de gavene vi har fått gratis av Gud. Den som har blitt betrodd en synlig oppgave må vise seg tilliten verdig, også i det usynlige. Selvsagt er ingen fullkomne; hvis vi venter på en fullkommenhet i lederskapet, må vi vente til vi er i himmelen. Men kristne ledere må kreve av seg selv at de er forbilder, har en tjenende holdning og ønsker å leve det de synger. Paulus’ ord til Timoteus om å være et forbilde i ord, gjerning, kjærlighet, troskap og renhet gjelder absolutt også lovsangsledere. Husk bare å ha tålmodighet med hverandre!

Disse mest grunnleggende egenskapene må enhver som har en oppgave, ikke minst på en scene, sette høyt. Noe av det aller viktigste da er å sette de andre fremfor seg selv, og prioritere andre mennesker fremfor egoistiske ønsker. Vil jeg synge solo fordi jeg vil hevde meg selv, eller fordi Guds Ånd trykker på? Vil jeg holde i mikrofonen fordi jeg ønsker oppmerksomhet, eller fordi jeg tror jeg kan formidle noe fra Gud? Det er hva som driver oss som er det viktige. Det er den innerste drivkraften som til enhver tid avgjør hva resultatet blir. Et miljø fylt av ydmyke og tjenende medarbeidere som setter Guds rike og de andres beste fremfor egen karriere og egne preferanser, vil bære frukt. Hvis vi som er på scenen har en brennende kjærlighet til Jesus og medmennesker er det virkelig håp om framgang. Og det er i praksis dette vises. 

Ingen som står på en plattform og synger eller spiller unngår fristelsen av å bli idolisert og favorisert. Men, for å ikke falle for denne fristelsen må vi ledere kontinuerlig være fokusert på de andres beste. Vi skal ikke være redd for å få ros, Bibelen oppfordrer oss jo faktisk til å kappes om å hedre hverandre. Faren er at menneskets vesen vil tilbe det skapte fremfor skaperen. Mennesker skal vi oppmuntre, men Gud er den eneste som fortjener vår kontinuerlige tilbedelse, ærbødighet, hengivenhet og lovsang.