mandag 27. april 2009

Lovsangens funksjon i menigheten del 10

Når det gjelder lovsangens funksjon i menigheten er det relevant å spørre om det er viktig med musikk i alle typer møter. Mange menighetsledere er så er glad i lovsang og musikk at de gjerne vil ha det i alle slags møter. Jeg tror at samlinger som har hovedfokus på undervisning er et godt eksempel på et forum hvor musikerne kan få litt fri. Vi blir aldri lei av å prise Gud, men det finnes et metningspunkt hos alle når det gjelder musikk og lyd. 

Et annet og mer sentralt spørsmål er hvorfor vi i bunn og grunn har lovsang i menighetens møter. Her er det noen missforståelser, og til og med ledere trenger å få en klarere oppfatning om dette; vi priser ikke Gud for å få Gud til å gjøre noe! Lovsang er ikke en form for åndemaning. Selv om vi vet at resultatene av lovsang er fantastiske og viktige, er det ikke derfor vi tilber og priser Gud. Grunnen til at vi priser Gud er at Han er god! Og stor! Og mektig! Og hellig, osv. Det er i høyeste grad gode nok grunner. Om vi ikke hadde blitt positivt forandret av lovsang så skulle vi likevel gjort det, for æren tilhører Gud. En konge hylles fordi han er konge, og Gud skal hylles fordi Han er kongenes Konge og Hans gjerninger er store og mektige. Lovsangen er ikke til for predikantens skyld, heller ikke for atmosfærens skyld. Vi priser Gud for Guds skyld. Han lengter etter å høre våre røst, og Han lengter etter å se lovsang stige fra våre hjerter. ”For Faderen søker dem som tilber Ham slik.” (Joh.4:23)

Herren har gjort så ufattelig mye stort for oss mennesker. Det gir oss tusenvis av grunner til å opphøye og takke Ham. Hver dag fødes det tusenvis av nye sanger over hele jorden, som handler om hva Gud gjør og hva Han er for menneskene. Disse nye salmene legges til det enorme repertoaret som Guds menighet allerede har til rådighet. Det er interessant å tenke på hvor mange flere sanger som handler om Jahve, vår Gud, kontra andre guder. Det offisielle sangregisteret, TONO, inneholder et kolossalt antall sanger som er inspirert av Gud og Bibelen. Man skriver ikke en sang uten å ha opplevd noe, og alle disse åndsinspirerte sangene er et tydelig uttrykk for at Gud er en levende realitet. 

Dette er den tiende og siste artikkelen om lovsangens funksjon i menigheten. Det er da tid for noen konkluderende tanker. Lovsangen har en veldig viktig funksjon i menighetslivet. Fordi det skaper glede, fest, høytidsstemning, god atmosfære og gode opplevelser? Ja, men ikke bare derfor. Først og fremst er lovsang viktig fordi Gud fortjener det. ” Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn!” (Salme 100:4). Noe av det første vi som menighet bør gjøre når vi kommer sammen, er å rette vår oppmerksomhet mot Gud i takknemlighet med lovprisning og tilbedelse. 

Sang og musikk er verdens viktigste og mest innflytelsesrike kunstform. Og lovsangen, uansett dato, er det ypperste innen sang og musikk. Lovsangen, altså den delen av sangen og musikken som rettes mot Ham som er begynnelsen og enden og skaper av alt, er for Guds menighet den viktigste måten å bruke musikk på. Marias eksempel er igjen sentralt, der hun ”sløser” den kostbare salven på Jesu føtter. Vi som har fått våre synder tilgitt, bør gi det beste vi har i lovsang. Det er verdt sin pris, og vi bør prioritere det i vårt menighetsarbeid. Vi bør prioritere det i vår planlegging, i våre budsjetter og i vårt strategiske arbeid. Det er på tide å satse sterkt her, stimulere de musikalske gavene, reise opp igjen bruk av ulike musikkinstrumenter til Guds ære og bygge opp lovsangens rike mangfold stein for stein. 

Alt Gud har skapt priser Ham! Alt som er under himmelen gir Ham ære, sier Bibelen. Havet og alt som er i det priser Gud. Når fuglene synger er det lovsang. Trærne klapper i ”hendene” og hele Guds enorme skaperverk strekker seg mot himmelen i en unison symfoni til sin Skaper. Hvis vi undersøker med et mikroskop, ser vi at selv det minste molekyl danser! Kronen på Hans verk, mennesket, gjør lovsangen komplett. Når Guds menighet løfter sin røst og hyller Gud fra hjertets dyp, så føyer vi oss inn i skaperverkets storslagne hedersbevisning. Hvis man står utenfor dette som er skaperverkets formål og hensikt, er det ikke så underlig at man føler at livet er meningsløst. 

Når vi tilber Gud praktiserer vi vårt høyeste kall. Meningen med livet er å ære Gud. La oss som Guds menighet svare ja til dette kallet, og innvie oss til lovprisningens og tilbedelsens tjeneste! Guds menighet er jordens største under, og vårt aller største privilegium er å tilbe Ham i ånd og sannhet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar