Lovsangens funksjon i menigheten del 9

Kort resymé av de forrige artiklene i stikkordsform: generasjonsforskjeller, sangvalg, lederansvar, innhold i sangtekster, stilarter, praktisk tilrettelegging, øvelser, musikalsk utvikling, ønsket om bruk av instrumenter, utstyr, avhengigheten av Gud, hjertets holdning, lederens kvaliteter, kvalifikasjoner og ansvar som forbilde, lovsangslederens pastorale tjeneste, karriere/tjenestefokus, Den Hellige Ånds ledelse i gudstjenesten.

I hvilke type møter passer det med lovsang? Dette er et godt spørsmål og det fortjener et fyldig svar. Jeg har hatt ansvar for musikken på noen sommerstevner i Sarons dal. Disse møtene har flere funksjoner. De skal bety noe for alle uansett kristent ståsted. Slik er det også med mange gudstjenester vi har i menighetene. Noe av hensikten i Sarons Dal er å forkynne evangeliet til mennesker som er utenfor menighetslivet. En annen viktig hensikt er å bygge opp de som tilhører Guds menighet. Det er imidlertid mange som føler seg i grenselandet mellom disse to definerte grupper. Altså: Mange kristne gudstjenester har flere funksjoner. I Aril Edvardsens stormøter var det et hovedfokus på de som ikke er kristne. Musikken i disse møtene hadde følgende funksjon: Å påvirke mennesker med Guds kjærlighet, Hans Ord og Hans Ånd. Samtidig hadde lovsangen, altså forsamlingens allsang til Guds ære, sin funksjon. Det er viktig i denne type møter å ikke bare bruke lovsang, nettopp fordi mange av de som er tilstede ikke har Jesus i hjertet sitt. I mange kristne samlinger er det viktig å presentere evangeliet på best mulig måte for de som ikke tror på Gud. Da er det ofte best å bruke musikk som har preg av vitnesbyrd, i stedet for typisk lovsang hvor Gud er mottakeren. Jeg tror derfor det er bra å ha egne lovsangsmøter, hvor mennesker som elsker Jesus kan ha ubegrenset tid til å møte Gud i lovprisning og tilbedelse. Troende trenger i fellesskap å oppleve Guds nærhet. Når det er sagt, er jeg ikke det minste redd for at ikkekristne får se Guds menighet i hengitt lovprisning og tilbedelse. Men av og til er for eksempel evangeliserendes sanger mer givende for dem. 

Men hvor stor del av menighetens musikkbruk bør være lovsang? Altså, hvor mye av musikken i menighetene bør være sanger der vi direkte henvender oss til Gud i lovprisning og tilbedelse? Jeg mener mesteparten! Guds frelsesverk og Guds uendelige godhet bør være gjenstand for en verdsettelse som er massiv og veldig direkte. Det burde prege våre gudstjenester veldig tydelig, selv om det er ikkekristne til stedet. Men innholdet i våre sanger bør reflektere innholdet i Bibelens store sangbok! Salmenes bok er Bibelens største bok med sine 150 kapitler. Vi finner den midt i Bibelen og dens innhold bør være sentralt i våre liv og gudstjenester. I Salmene finner vi proklamasjon, forkynnelse, profetisk tale, inspirasjon, undervisning, vitnesbyrd, direkte bønn, klagesang, med mer. Men lovprisning og tilbedelse er et gjennomgående hovedtema. De ulike forfatternes begeistring for Guds storhet, hellighet og kjærlighet gjennomsyrer hele boken. Vår nordiske kultur, med typisk forsakthet og tilbakeholdenhet i våre uttrykksformer, står i sterk kontrast til dette. Jeg tror den himmelske og bibelske kultur bør prege våre gudstjenester i mye sterkere grad, slik at vi gir Herren den ære Han skal ha. 

Hva gjør lovsangen med menigheten? Hva er fruktene av fokusering på lovsang i Guds menighet? Lovsang gjør en menighet mer fokusert på Gud selv. Motsetningen er en menighet som er opptatt av menneskelig tankegang, det umulige, ufullkomne og det negative. Derfor er lovsang enormt viktig i menigheten. Det flytter fokus fra vår utilstrekkelighet til Guds allmakt. Det fyller våre menigheter med den forståelse at Gud er den Han er, og at alt er mulig for Ham. Her er vi ved kjernen av menighetens egenart. Vi er den institusjon på jord som løfter denne fanen høyt: Gud er en virkelighet. Hans banner over oss er kjærlighet. Vår lovsang dreier seg om Guds kjærlighet, at Gud er suveren og at vi bøyer oss for Ham i total overgivelse.